Villmarka rundt hjørnet

Rende-vouz i en lavvo

Posted on 13. mai 2012 by Mikkel Bølstad

Vi er to familier som går innover furumoene. Åtte barn og voksne som endelig er på tur sammen igjen. Og med forventningen om orrfuglleik setter vi opp lavvoen på en liten skogkledd odde i myrhavet. Barna går entusiastisk i gang med å ordne ved til bålet og hogger seg gjennom den tørre furua så flisene spruter.

Å sitte ved et bål i skumringen med noen du ser altfor sjeldent. Å sove sammen i en stor lavvo.

Vi våkner tidlig på morgenen av orrfuglleik ute på myra, kikker ut av teltåpningen og hører barna juble over snøen som har lagt seg over det vårlige landskapet. Etterpå lager barna i stand morgenbålet.

Vi tar godt vare på øyeblikket. Det kan bli lenge til neste gang.

VEDHOGGING. Barna går i gang med å hogge ved til bålet med stor iver.

BÅL I VÅRNATTEN. Det er får ting som slår å det å sitte rundt bålet, barn og voksne på overnattingstur sammen.

BÅL I VÅRNATTEN. Det er få ting som slår å det å sitte rundt bålet, barn og voksne på overnattingstur sammen.

VÅRSNØ. Vinteren kommer på snarvisitt til stor jubel for barna.

SKJEGGLAV. Vi tar oss god tid hjemover og studerer stort og smått.

Publisert i Barn og friluftsliv, Turberetninger | Merket med Barn, Bål, Friluftsliv, Lavvo, Orrfuglleik, Overnattingstur, Telttur, Vår | 8 kommentarer

Ekspedisjon i barnehøyde

Posted on 8. mai 2012 by Mikkel Bølstad

PÅ EKSPEDISJON LANGS ELVA. Vi utforsker en lokal elv på luftmadrass. Friluftsliv med barn er gøy!

Det skal ikke mye til for å få seg gode friluftsopplevelser – det ligger mange spennende eventyr og venter, bare man bruker fantasien. På kartet fant vi en tynn blå strek. Alt for liten til kano eller kajakk, men perfekt til luftmadrass.

Med reportasjen fra luftmadrassturen vår på trykk i nyeste nummer av Friluftsliv er det på tide å relansere filmen fra turen – nå i nyredigert utgave og med kommentarer.

Publisert i Barn og friluftsliv, Ting å gjøre, Video | Merket med Barn, Ekspedisjon, Elv, Friluftsliv, Luftmadrass, Overnattingstur, Padling, Telttur, Turfilm, Turvideo | 4 kommentarer

Lørdagstur på havets bunn

Posted on 29. april 2012 by Mikkel Bølstad

FOSSILJEGER. Vi finner mest trilobitter, men det kan også dukke opp brachiopoder, graptolitter, pigghuder og mye mer i de fossilrike bergene.

Vi hadde skrytt uhemmet i lengre tid. Så mye at faren for hybris var overveldende. Våre danske venner ville ha syn for sagn:

– Var det virkelig mulig at vi kjente til et sted i nærheten, der man i løpet av få minutter kunne finne så mange trilobitter at man ikke kunne bære dem med seg?

Det var det. Vi befant oss i paleontolog Jørn Hurums gamle jaktmarker på Fiskum i et område med gammel havbunn fra kambrosilur-tiden. Her finner man mange rester etter dyrelivet som svømte rundt her for bortimot en halv milliard år siden. Det gikk ikke mange sekundene før vi hadde vår første trilobitt mellom hendene.

Har du litt tid, kan du foreta deg en paleontologisk reise gjennom flere millioner år her. Det gjorde vi ikke denne gangen. Men vi kommer tilbake. Igjen. Og igjen.

TRILOBITT. I Jørn Hurums gamle jaktmarker på Fiskum finner vi trilobitter. Mange trilobitter.

Publisert i Natur, Ting å gjøre | Merket med Barn, Dyreforsker, Fossiler, Naturforsking, Trilobitter | Legg igjen en kommentar

Fiskeløs

Posted on 22. april 2012 by Mikkel Bølstad

FISKETUR PÅ VÅREN. Det spørs om barna får napp i det svarte, kalde vannet.

Vi står og kikker ned i det beksvarte vannet en sen ettermiddag i påsken. Mars har vært god og varm, snøen er for det meste smeltet unna og vårløsningen over før den riktig kom i gang. Jeg har latt tenkara-stangen bli igjen hjemme og tatt med kraftigere midler – mark og spinner bør vel kunne lure en dorsk vår-ørret. Og det er viktig at vi gjør akkurat det, lurer en ørret, for vi har besøk fra Danmark, besøk som gjerne vil ha en fiskeopplevelse her på tampen av påsken. Selv om våren er godt i gang, er det fortsatt is på vannene. Derfor står vi her. Ved lurebekken.

Jeg burde egentlig visst at det var fåfengt. Riktignok lurte jeg noen hyggelige små-ørret her i midten av november, men når vannet renner kaldt og svart på våren har ørreten åpenbart vært i vinterdvale for lenge. Det er likegyldig hva vi gir den av muligheter, her, i god-kulpen, det er ikke den minste antydning til liv dernede. Det hjelper ikke at jeg peker på den bittelille bakevjen foran den vesle klippen, det hjelper ikke at både markklyser og spinner finner veien til selveste kongeplassen i kulpen. Den vil ikke.

Jeg tar følget ned til den største kulpen. Der hvor det alltid er fisk å få. Bare ikke om våren. Og som for å underbygge mine dårlige fiske-erfaringer på denne årstiden, viser de små jegerne der nede i det svarte ingen interesse her heller.

Nå kan du fort få den ideen at dette er en mislykket tur. At vi henger med hodet, gjemmer bort smilene og kommer med bitre, magesure kommentarer. Men vi gjør ikke det. Vi går langs bekken på gamle elgtråkk, snart nede i bunnen av bekkekløften, snart oppe langs kanten, passerer mosegrodde kjempesteiner, lar rislingen av vann fylle våre ører, studerer spettens arbeid på et vindfall. Vi lytter til bokfinkens vårsang og ser meisene virvle gjennom trekronene. Og når barna løper gjennom strålene fra den lave kveldssola mellom furutrærne og lyngtuene gløder opp i dagens siste lys, da skjønner jeg det:

Man går aldri tomhendt hjem fra en fisketur.

FISKELØSE. Men vi er glade likevel. Man går aldri tomhendt hjem fra en fisketur.

Publisert i Barn og friluftsliv, Fiske | Merket med Barn, bekkekløft, Elv, Fiske, Friluftsliv, Markfiske, Skog, Vår | Legg igjen en kommentar

Under åpen himmel

Posted on 15. april 2012 by Mikkel Bølstad

SEN AVGANG. Det er blitt skumring før vi har kommet halvveis.

BÅLBRENNING. Siri samler tørt gress til opptenning av bål.

Det er eldstejenta som foreslår det: Sesongens siste båltur. La presenningen og teltet bli igjen hjemme og sove under åpen himmel, før myggen og knotten inntar skogen. Hvilken far kan si nei til slikt?

Det blir sent før vi kommer oss avgårde. Igjen. Men det er vi likeglade med. Det er fredag, det er slutten på uka og det er deilig vær. Det er tre glade vandrere som tar fatt på en liten gåtur gjennom vårskogen i den begynnende skumringen, med rugda flyvende fram og tilbake over tretoppene mot den stadig mørkere himmelen. Den lille barnålstien leder oss gjennom nærskogen, tar oss ned den bratte bakken mot skiløypa og geleider oss over den lille broen. Så tar vi farvel med stien, går inn i natten mellom ranke furustammer og over lyng og lav.

Følelsen av å sitte ved et bål som døtrene dine har laget, nesten helt selv, se gleden over ansvaret gløde om kapp med tyriveden. Å legge seg i soveposen og la øynene finne hvile i nattehimmelen over, høre den lette pusten fra barna som sover ved siden av.

SESONGENS SISTE BÅL. I perioden 15. april til 15. september er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skogsmark.

UNDER ÅPEN HIMMEL. Det er en spennende opplevelse å overnatte uten telt eller gapahuk.

Det blir kaldt denne natten, men det legger vi først merke til når vi finner litt rim på sekken neste morgen og ser på termometeret – tre streker ned på den blå skalaen. Jentene fyrer opp et morgenbål, og det er vanskelig og si hva som varmer meg mest, jentenes glede ved å være ute, bålet eller sola, som også vil være med.

Vi har ingen hast med å gå hjem igjen, én sitter ved bekken og hører på vannet, med tanker som vandrer til sommerens badeturer, en annen går på oppdagelse, snart ved leiren, snart på den andre siden av bekkekløften, høyt der oppe i den åpne furuskogen. Det er vemodig og fint på en gang. Sesongens siste båltur.

UNG BÅLFYRER. Det er stas å få lov til å fyre bål selv. La barna få prøve seg under oppsyn.

BÅLSLUKKING. Vi henter vann i bekken til å slukke bålet med.

Publisert i Barn og friluftsliv, Turberetninger | Merket med Barn, Bål, Båltenning, Friluftsliv, Overnattingstur, Turberetning, Turbilder, Vår | 12 kommentarer

På ville veier i Rondane

Posted on 8. april 2012 by Mikkel Bølstad

PÅ VILLE VEIER. Vi går vilt på ski og fyker over myrer, mellom trær og over bekker på påskeferie i Rondane.

Så står vi der. Påskeferien 2012. Skiløypa ligger foran oss som en tynn skorpe av is. Tuster av gress og lyng stikker opp mellom trærne ved siden av. Et par forsiktige stavtak, litt diagonalgang – joda, dette kan gå. Med svært lave forventninger til skiføret skal det lite til før vi lar oss glede. Det hjelper når et lett dryss av nysnø legger seg som florlett optimisme over landskapet i løpet av natta.

Men det er ikke løypene som byr på påskens største ski-opplevelse. Mildværet og den etterfølgende kuldeperioden gir nye muligheter: Vi kan gå vilt.

– Gå vilt, sier du? Ja. Gå vilt. Gå akkurat der vi ønsker – inn mellom trærne, over myrflater, opp bakker, ned bakker. Med den største letthet. Og ikke bare går vi, neida, vi skøyter i vill fart og sikk-sakker mellom krokete fjellbjørker og lavkledde graner akkompagnert av jubelrop og pur skiglede. Over den steinharde snøflaten som ennå ikke har overgitt seg til solens overmakt og ligger der med et tynt lag pudrete styresnø på toppen, erobrer vi nytt terreng og gir blaffen i de sørgelige restene etter vinterens hvite trikkeskinner.

Det er nok overveiende sannsynlig at det hadde gått raskere å følge den lille resten av skiløype. Vi kan i hvert fall ikke hevde at vi tok den korteste veien. Men det bryr vi oss ikke om. Den morsomste veien fra A til B går nemlig til høyre for den grove furua, over vårbekken, i stor hastighet over myra, fem raske svinger mellom ungbjørkene og til venstre for den gamle grana nederst i hellet.

OVER MYRA. Den morsomste veien fra A til B går til høyre for den grove furua, over vårbekken, i stor hastighet over myra …

Publisert i Barn og friluftsliv, Rotekassa | Merket med Barn, Friluftsliv, Langrenn, Påske, Rondane, Ski, Skitur, Vår | 2 kommentarer

Skuffelse på vårisen

Posted on 25. mars 2012 by Mikkel Bølstad

– Til våren, når varmen kommer, og vi kan kose oss på isen, da skal vi pilke!

Men hvem hadde vel trodd at varmen skulle komme slik den gjorde i år? Det begynner å spøke litt for pilketuren vår. Isen i lavlandet er skummel, hvis det da er noen is, men ferske rapporter gir grønt lys i høyden.

Vi labber innover på truger. Helt unødvendig i grunnen, nærmest et desperat forsøk på å holde fast på vinteren. Mellom Kongsdammen og Stordammen er det ikke snø og vi setter digre fotavtrykk i lyngen. Isen er dekket av et tykt lag slaps etter de siste mange dagene med varme.

Og så regn! Vårt nye superlette hjem på 1,3 kilo kommer fram i en fart og er nesten oppe før det slutter å regne. Vi borer opp en rekke hull i en fart, trer maggot på krokene og drar forventningsfulle i gang vårt kollektive fiske-prosjekt – en pilkearmada klar til å erobre abboren, ja, og kanskje en og annen slenger av en ørret. Pimplene glimter i den lave vårsola, mens pilkestikkene trakteres med utspekulert oppfinnsomhet.

PILKETUR. Vi borer forventningsfulle opp en rekke hull i jakten på abboren.

PILKING PÅ VÅRISEN. – Abbor, ørret, røye, hver så snill, bare et lite napp?

– Ikke det, nei? Da prøver vi noe annet. Jeg legger vekk det grove skytset og lirker en liten mormyshka ned i dypet, lar den lille stikka bevege seg med forførende små rykk. De andre gir opp kampen, går slukøret av isen, men ikke jeg, ikke nå, denne karen skal nok vise at det er fisk å få.

I hvert fall fem minutter til. Så slipper min lille rest av tålmodighet opp. Jeg kikker opp mot himmelen:

– Mm, ja, den er nok litt værsjuk, ja. Jeg gjør meg litt viktig, maler på meg en kjennermine og forsøker å lappe litt på mitt smuldrende ego. Men egentlig har jeg ikke peiling. Null napp, ingen sprellende fisk på isen, ingen sprøstekt abbor. Det gjør ikke noe. Det blir en fin kveld likevel.

MORMYSKHA. Vi legger bort det grove skytset og satser i stedet på mormyshkaen.

ISBOR. Et soleklart eksempel på hvordan et isbor ikke skal ligge. Men Mora-boret ser nå pent ut i det lave vårlyset.

GOLITE SHANGRI-LA 5. Kveldssola lyser på vårt nye 1,3 kilo tunge lettvekst-hjem for fire personer.

VANN I BØTTER OG SPANN. Ingen grunn til å smelte snø når man har med isbor.

Neste morgen er en av disse vårdagene, der sola rekker generøst ut mot oss: Vi er organiske solcellepaneler, klare til å løse energikrisa, der vi myser i det skarpe lyset fra åpningen av teltet. Det er en av disse dagene, der ingenting haster, der alle gjøremål der hjemme forsvinner i glemsel bak den blå himmelen. Det skinner i isen, det varmer i sjela – hvem kan vel være skuffet over at abboren ikke vil vise seg i dag heller?

Okay, da.

Så er jeg vel litt skuffet.

VÅRTEGN. Årets første hestehov er en grei erstatning for manglende abbor.

Publisert i Barn og friluftsliv, Fiske, Turberetninger | Merket med Abbor, Barn, Fiske, Friluftsliv, Overnattingstur, Pilke, Pilking, Telttur, Vår | Legg igjen en kommentar